Professor i forkant
På Olav Torvunds nettsted finner du en meny som heter ”Podcast”. Følger du denne, finner du tre podcaster om ulike temaer innen jus. Dette er hva han kaller ”radioforelesninger” – forberedte og bearbeidede opptak, korte og presise.
Professor Olav Torvund legger ut podcaster om juridiske emner på eget nettsted.
I tillegg til disse podcastene, kan studenter på Jus finne lydopptak fra regulære forelesninger i Fronter. Disse er ikke redigert, som han sier – det tar nye 2 ganger 45 minutter å fjerne alle ”æh, øh”, og det er det ikke verdt.
Variasjon og valgmuligheter
Men hvorfor denne interessen for multimediale løsninger hos en jusprofessor? Torvund hevder det er fordi han er nysgjerrig, han liker å finne ut av nye ting – og fordi han mener at flere læringskanaler er en nødvendighet. Ulike mennesker lærer på ulikt vis, og det er viktig med variasjon.
– Det viktigste er å gi studentene mulighet til å velge. Samtidig er det viktig å påpeke at podcaster og andre lydopptak kun er et supplement til den vanlige undervisningen, det er langt igjen før dette kan erstatte en forelesning. De åpenbare fordelene ligger i det at blinde og svaksynte nå også kan repetere stoffet på en enkel måte, ulempen kan hende ligger i at lydfilene kan spres ukontrollert og til folk som ikke er klar over hvilken sammenheng dette hører hjemme i. Enkeltstående lydfiler har ikke nødvendigvis noen datoangivelse på seg, og foreldede opplysninger egner seg best til å villede.
– Hva synes dine øvrige kollegaer om å bruke podcaster i undervisningen?
– Jeg mener dette må være opp til den enkelte. Vi skal respektere at ikke alle er komfortable med en forelesningssituasjon der de forventes å ha på seg en mikrofon, og tas opp for ettertiden. I tillegg er det noen som påpeker at en del eksempler på saker innen jus ikke er så velegnet å bruke idet de kan spres for alle vinder, og tas helt ut av sammenheng. Samtidig vil det alltid være noen som synes det er veldig OK med nye virkemidler, og over tid drar de med seg andre. Podcaster i undervisningen vil normaliseres, slik vi ser har skjedd med så mye annet på Internett.
Enkle verktøy
Selv gjør Torvund det enkelt. Når han tar opp forelesninger skriver han ikke manus på forhånd, og for opptak benytter han en enkel MP3-spiller. Disse opptakene legger han ut uredigert i Fronter. Men når han lager ”radioforelesninger” for nettsiden sin bruker han verktøyene Cubase og Wavelab til både opptak og redigering. – De fleste vil nok klare seg med noe enklere, sier han, - men på grunn av musikkinteressen har jeg nå engang disse spesialprogrammene tilgjengelig.
Når podcastene legges ut er det viktig å gi dem et meningsbærende filnavn, så de som vil høre på dem vet hva de finner. I tillegg til filnavnet kan man legge til en del informasjon, som for eksempel genre og hvem som snakker, og her innrømmer Torvund å ha noe å hente. Men, det viktigste er at det er gøy – og da blir tiden det tar ofte mindre viktig.
– Får du noe tilbakemelding fra studentene om podcastene dine?
– Ja, og det er utelukkende positivt. Det er klart, det er ikke sikkert at de som er misfornøyde gidder å si noe om det. Ellers får jeg mest tilbakemelding om de allment tilgjengelige filene, de som ligger åpent ute på nettsiden min.
Godt nok er godt nok
Torvund savner bedre tilrettelegging for podcasting og andre multimediale kanaler fra UiOs side. Han trekker fram TF som et eksempel til etterfølgelse – der er opptaksutstyret satt opp, og foreleseren trenger bare ta på et headset og trykke på en knapp. Vanskeligere trenger det ikke være.
– Vi er for redde for at ting ikke skal være perfekt, mens vi kanskje kunne klart oss med ”godt nok” også her. Se for eksempel på CALI (Center for Computer-Assisted Legal Instruction). De har et system der du kan ringe et telefonnummer, taste inn en kode, og dermed sette igang et opptak via mobiltelefon. Dette opptaket lagres på en server, og legges ut automatisk. Ikke perfekt, men veldig praktisk!
Selv har Torvund også eksperimentert med å bruke mobiltelefonen til opptak, og det går – riktignok via et par konverteringsrunder, men det går greit hvis man først vet hvordan.
Hans råd til podcastnoviser er å skaffe seg en opptaker med mulighet for å ta opp rett i MP3, trykke ”record”, snakke inn et testforedrag og høre gjennom det etterpå. Det er ikke vanskeligere enn å overføre bilder fra et digitalkamera til PC-en, og det verste som kan skje er at du ikke synes det er noe for deg.
Utfordring til USIT
– Jeg synes som sagt ikke noe om å tvinge folk til å podcaste forelesningene sine, men jeg synes UiO bør legge til rette for at det skal være enkelt å prøve. Folk du ikke skulle tro interesserte seg for slikt, begynner å bli nysgjerrige, og da bør det være et apparat på plass for å fange dem opp. Samtidig må jeg si at initiativet fra Congregatio Forensis er vel og bra, men multimedietilrettelegging bør være en del av den ordinære virksomheten. Vi kan ikke avhenge av lokale ildsjeler for å få det på plass!